Hva koster lånet?

Selv små forskjeller i lånekostnader kan utgjøre mange tusen kroner på sikt. Kanskje vurderer du å kjøpe bolig eller pusse opp bolig? Eller kanskje du trenger å refinansiere gjeld? Uansett formål med lån, er det alltid en ting som alltid bør være i fokus: hva koster lånet?

Mange ser kun på den nominelle renten, men glemmer gebyrer, løpetid og effektiv rente, som er de virkelige kostnadsdriverne. Jo bedre oversikt du har over hva som påvirker lånekostnadene, desto bedre forhandlingskort har du på hånden. 

Her får du en total oversikt over alle faktorer som påvirker prisen du må betale for å låne penger.

Hva påvirker kostnaden på et lån?

Når du tar opp et lån, betaler du alltid mer enn bare beløpet du låner. Totalkostnaden påvirkes av flere faktorer som for eksempel lånebeløpets størrelse, hvor lang nedbetalingstid du trenger for å betale det ned, og hvor stor risiko banken mener at lånet ditt innebærer. 

Det er denne risikovurderingen som i stor grad avgjør hvilken rente du får. Jo høyere risiko banken mener de tar ved å låne deg penger, desto høyere rente må du betale for å kompensere for risikoen.

Hvorfor tar banken betalt for risiko?

Når en bank innvilger et lån, tar de en risiko for at du kanskje ikke klarer å betale pengene tilbake. Denne risikoen vurderes basert på flere faktorer, som inntekten din, gjeldsgraden din, og hvor stabil økonomien din fremstår. 

Hvis banken vurderer at du har en høy betalingsevne og lav risiko for mislighold, vil du få tilbud om en lavere rente. Men hvis banken er usikker på om du kan betjene lånet, øker risikoen deres – og dermed øker også kostnadene for deg.

Renten fungerer derfor som en slags «forsikringspremie» for banken. De må kompensere for sannsynligheten for tap dersom du skulle misligholde lånet. Dette er grunnen til at to personer kan få helt forskjellige lånebetingelser, selv om de låner samme beløp til samme formål. 

Din personlige økonomi og bankens risikovurdering spiller en avgjørende rolle for hva lånet faktisk vil koste deg.

Her kan du lese mer om gjeldsgrad.

Lån med sikkerhet og lån uten sikkerhet

En av de største forskjellene i lånekostnader kommer an på om lånet du tar opp har sikkerhet eller ikke.

Et lån med sikkerhet, eksempelvis et boliglån, innebærer at banken har noe av verdi (din bolig), som de kan ta pant i. Dette gir banken en ekstra trygghet, fordi de vet at de kan selge eiendommen hvis du ikke klarer å betale tilbake lånet. 

Lån uten sikkerhet, eksempelvis forbrukslån eller kredittkortgjeld, gir derimot banken ingen garanti. Hvis du misligholder lånet, står banken uten verdier de kan ta beslag i for å dekke tapet. Denne mangelen på sikkerhet gjør at banken tar en langt større risiko – noe som igjen reflekteres i de høye rentene på slike lån.

Eksempel: Et boliglån kan ha en rente på 3-4 %, mens et forbrukslån ofte har renter på 10-20 % eller mer. Forskjellen skyldes ikke nødvendigvis lånets størrelse, men hvor mye sikkerhet banken har. Jo mindre trygghet banken har, desto mer må du betale for å dekke den økte risikoen.

Hvilke kostnader består et lån av?

Det er veldig enkelt å fokusere utelukkende på renten som banken tilbyr når man skal søke lån. Men den nominelle renten forteller bare en del av historien. Et lån har også flere andre kostnader som påvirker hva du faktisk betaler totalt. 

For å forstå hva lånet ditt egentlig koster, må du se på den effektive renten, samt gebyrer som etableringskostnader og administrasjonsgebyrer. Disse ekstra kostnadene kan gjøre et lån langt dyrere enn det ser ut til ved første øyekast.

Nominell rente og effektiv rente

Den nominelle renten er den prosenten banken tar for selve lånebeløpet. Dette er den «offisielle» renten du ofte ser i lånetilbudene, men den inkluderer ikke noen av de andre kostnadene som følger med lånet. Nominell rente gir deg derfor et ufullstendig bilde av hva lånet koster.

Effektiv rente gir et mer realistisk bilde. Den inkluderer ikke bare den nominelle renten, men også alle gebyrer som etableringsgebyr, termingebyr og andre kostnader knyttet til lånet. Effektiv rente viser derfor hva du faktisk betaler på årsbasis.

For eksempel kan et lån med en nominell rente på 5 % ha en effektiv rente på 6 % eller mer, hvis gebyrene er høye. Dette er grunnen til at du alltid bør sammenligne effektiv rente mellom lånetilbud, og ikke bare den nominelle renten. 

Etableringsgebyr og termingebyrer

Det er vanlig å betale et etableringsgebyr når man tar opp et lån. Dette er en engangskostnad som dekker bankens arbeid med å opprette lånet. Beløpet kan variere fra noen hundrelapper til flere tusen kroner, avhengig av lånetype og bank.

I tillegg til etableringsgebyret kommer termingebyrer, som er de faste kostnadene du betaler hver gang du betaler en avdragstermin – som regel månedlig. 

Termingebyrene dekker bankens administrasjon av lånet, som blant annet inkluderer oppfølging, fakturering og systemvedlikehold. Selv om termingebyrene ofte er små, kan de over tid utgjøre en betydelig sum.

Eksempel: Hvis du betaler et termingebyr på 50 kroner hver måned, blir det 600 kroner i året. På et lån som løper over 20 år, utgjør dette totalt 12 000 kroner – bare i gebyrer. 

Hvordan påvirker løpetiden lånets totalkostnad?

Lånets nedbetalingstid har stor betydning for hva du til slutt betaler totalt. Valget mellom en kort eller lang nedbetalingstid kan virke enkelt ved første øyekast, men det har både fordeler og ulemper. 

Mens en kort nedbetalingstid gir deg lavere totalkostnad på lånet, gir en lengre nedbetalingstid mer økonomisk fleksibilitet i hverdagen, men til en høyere pris over tid.

Kort nedbetalingstid eller lang nedbetalingstid?

Hvis du velger en kort nedbetalingstid, vil du betale ned lånet raskere. Dette betyr at du totalt sett betaler mindre i renter, siden lånet er i kortere tid i bankens hender. Denne strategien reduserer lånets totalkostnad betydelig. 

Eksempel: Hvis du tar opp et boliglån med en nedbetalingstid på 15 år i stedet for 25 år, vil du spare store summer i rentekostnader, selv om de månedlige avdragene blir noe høyere.

På den andre siden gir en lang nedbetalingstid lavere månedlige avdrag, men denne fleksibiliteten har en pris. Jo lengre tid du bruker på å betale ned lånet, desto mer vil du ende opp med å betale totalt, fordi rentene akkumuleres over en lengre periode.

Eksempel:

• Et lån på 1 million kroner med en rente på 4 % og en nedbetalingstid på 15 år kan gi en totalkostnad på rundt 1,33 millioner kroner.
• Det samme lånet med en nedbetalingstid på 25 år kan koste deg over 1,58 millioner kroner totalt.

Forskjellen skyldes ikke lånebeløpet, men tiden du bruker på å betale tilbake.

Les mer om bank og finans hos finanstilsynet.no.

Hva kan du gjøre for å redusere lånekostnadene?

Det finnes flere grep du kan ta for å redusere lånekostnadene dine. Mange aksepterer det første lånetilbudet de får uten å utforske andre muligheter, men dette kan koste deg dyrt over tid. 

Her er to effektive strategier som kan hjelpe deg med å få bedre lånebetingelser.

Sammenlign lån fra flere banker

En av de enkleste måtene å redusere lånekostnadene på er å sammenligne lånetilbud fra flere banker. Rentebetingelsene kan variere betydelig fra bank til bank, og det er sjelden at det første tilbudet du får, er det beste.

Bruk gjerne sammenligningstjenester på nett, eksempelvis Låneutensikkerhet.no, for å få en rask oversikt over hvilke banker som tilbyr de beste betingelsene for din situasjon. På denne måten sparer du tid og du får muligheten til å velge et lån med laveste mulige rente og gebyrer.

Det viktigste er å aldri slå seg til ro med det første lånetilbudet. Bankene konkurrerer om deg som kunde, og de er ofte villige til å gi bedre vilkår og betingelser hvis de vet at du vurderer andre alternativer. 

Forhandle med banken om renten

Mange vet ikke at det faktisk er mulig å forhandle med banken om renten, men det kan være en svært lønnsom strategi. Hvis du har en stabil økonomi, god inntekt og lav gjeldsgrad, har du sterke kort på hånden for å forhandle frem en lavere rente.

Start med å kontakte banken din og be om en revurdering av renten. Du kan vise til andre banker som tilbyr lavere rente, eller til forbedringer i din økonomiske situasjon, som for eksempel høyere inntekt eller redusert gjeld, for å styrke saken din. 

Banker ønsker ofte å beholde gode kunder, så de kan være villige til å justere renten for å sikre at du ikke går til en konkurrent.

Hvis du allerede har lån, kan refinansiering også være en løsning. Ved å refinansiere et eksisterende lån hos en annen bank som tilbyr lavere rente, kan du redusere de månedlige kostnadene dine. 

Refinansiering kan også hjelpe deg med å samle flere dyre lån til ett lån med bedre betingelser. Slik får du både en bedre oversikt og lavere totalkostnad.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på nominell og effektiv rente?

Den nominelle renten er den prosentsatsen banken oppgir for lånet, men den inkluderer kun kostnaden for selve lånebeløpet. Den effektive renten gir et mer nøyaktig bilde av hva lånet koster totalt, fordi den inkluderer både den nominelle renten og alle tilleggskostnader som gebyrer.

Hvordan kan jeg redusere kostnadene på lånet mitt?

Det finnes flere måter å redusere lånekostnadene dine på. Start med å sammenligne tilbud fra flere banker, ofte kan du få bedre rente ved å velge en ny långiver. Refinansiering er et annet alternativ. Ved å samle flere lån til ett, med lavere rente, kan du redusere de månedlige kostnadene dine og spare penger over tid.

Hva betyr det at et lån har sikkerhet?

Et lån med sikkerhet betyr at banken tar pant i en eiendel, som for eksempel boligen din, som en garanti for lånet. Hvis du ikke klarer å betale tilbake lånet, kan banken kreve å selge eiendelen for å dekke tapet.

Hva er et termingebyr?

Et termingebyr er en fast kostnad som du betaler til banken hver gang du betaler et avdrag på lånet ditt. Gebyret dekker bankens administrasjonskostnader knyttet til lånet.