Lån uten sikkerhet finnes i mange former og fasonger

Navnet sier alt. Lån uten sikkerhet er nettopp det: Et lån du slipper å stille med sikkerhet for.

Sagt på en annen måte, krever ikke bankene at du må pantsette bolig, bil eller andre eiendeler for å gi deg usikrede lån.

Det er allikevel store variasjoner på hvilke lån som unngår utlånernes pantekrav. Og i dette ligger det både muligheter og potensielle problemer.

Bli med en tur i de usikrede lånenes mangfoldige verden.

Det starter med forbrukslån

Som Kredittium skriver her, er forbrukslån den vanligste formen for lån uten sikkerhet.

Norske utlånere lar deg låne fra 1.000–600.000 kroner uten krav til pant. 5 år er den lengste nedbetalingstiden du kan få på lånene.

Det følger en stor fordel med fraværet av pantekravet.

Du vet trolig at et boliglån gå til kjøp av bolig, ikke sant? Ettersom banken vanligvis bruker boligen som sikkerhet for lånet, har du ikke mange valg med pengene du låner.

Tar du opp forbrukslån derimot, er valgfriheten mye større.

Du kan bruke et forbrukslån på stort sett hva du vil.

  • Kjøpe en feriereise? Ingen problem
  • Fornye garderoben? Vær så god
  • Pusse opp? Kjør på!

Få banker legger seg borti hva formålet med lånet er, så lenge du ikke bruker pengene på lovbrudd.

Det er hovedsakelig én type lån uten sikkerhet som ikke gir deg samme grad av frihet, nemlig refinansieringslånet.

Refinansieringslån kan redusere lånekostnadene

Refinansieringslån er en annen form for lån uten sikkerhet. Det minner langt på vei om forbrukslånet, men det er to vesentlige forskjeller:

  • refinansieringslån kan være 800.000 kroner stort
  • nedbetalingstiden kan vare i hele 15 år

Et refinansieringslån kan lønne seg som erstatning for dyre smålån og kredittkortgjeld med høy rente.

Grunnen er at store lån kan ha lavere rente enn mindre lån. Refinansieringslånet kan derfor gi deg mer penger til overs hver måned.

Men du kan ikke bruke refinansieringslånet på hva du vil. Det gå til å erstatte annen gjeld.

Valgfriheten er dermed langt mindre enn med ordinære lån til forbruk.

Banker som tilbyr usikrede refinansieringslån passer for øvrig på at pengene brukes som tiltenkt. I stedet for at du får lånet på din konto, betales pengene direkte til kreditorene dine, altså dem du skylder penger.

Smålån er små forbrukslån

Smålån er en tredje variant av usikrede lån.

Slike lån er i realiteten ikke noe annet enn små forbrukslån. Men ettersom du kan låne alt fra 1.000 til 600.000 kroner, kan det være greit å gi mindre lån et annet navn.

Bankene er ikke helt enige om når et forbrukslån kan omdøpes til smålån:

  • hos noen er 100.000 kroner øverste grense
  • andre bruker 70.000 kroner som tak

Kjært barn har mange navn

Begrepet smålån deles ofte opp i andre navnevarianter, slik som:

  • minilån
  • SMS-lån
  • mikrolån

Men bare så du vet det, beskriver alle betegnelsene det samme: Et lite forbrukslån.

Kredittkort er også lån uten sikkerhet

En variant av usikrede lån som skiller seg fra eksemplene over, er kredittkortet.

I stedet for at du får utbetalt lånet på konto, gir kredittkort deg tilgang til en kredittramme. Så snart du betaler en vare eller tjeneste med kortet, trekkes beløpet fra denne rammen.

Sagt på en annen måte, låner du penger av den som har gitt deg kortet hver gang du belaster det.

Renten er en annen forskjell på kredittkort og de andre lånetypene.

Tar du opp forbrukslån for eksempel, begynner renten å løpe umiddelbart. Med kredittkort får du rentefrie perioder som kan vare i inntil 60 dager på det meste.

Betaler du tilbake alt du har brukt i en periode før den ender, slipper du å betale rente. Du kan altså låne penger gratis.

Problemet med usikrede lån

Så langt har vår innføring i usikrede lån stort sett handlet om fordelene. Vi må rette opp balansen og gjøre deg oppmerksom på en viktig ulempe:

Renten på lån uten sikkerhet kan bli vesentlig høyere enn hva den er på lån med sikkerhet.

Ifølge Gjeldsregisteret, er dette gjennomsnittsrenter fra mars 2024:

  • boliglån: 6 %
  • forbrukslån: 16 %
  • rente på kredittkortgjeld: 20 %

Renten på et vanlig forbrukslån kan altså være mer enn 10 % høyere enn på boliglån. Og det er fraværet av sikkerhet som har skylden.

Når du låner til bolig, tar banken normalt pant i boligen. Pantet gir banken lov til å overta huset eller leiligheten hvis du får betalingsproblemer og selge den.

Dermed har banken en sikkerhet for at den får tilbake pengene den låner ut. Din belønning er en lavere rente.

Bankene har ikke den samme sikkerheten på usikrede lån.

Derfor må de kompensere for den økte risikoen på lånevirksomheten. Det vanligste virkemiddelet er høyere renter.

Tanken er nok at de sammenlagte renteinntektene skal overgå eventuelle tap på utlån.

Dette bruker vi våre usikrede lån på

Med unntak av refinansieringslån, kan du bruke lån uten sikkerhet på (nesten) hva du vil.

Takket være rapporten «Usikret kreditt – et samfunnsproblem?» fra OsloMet, vet vi en hel del om hva nordmenn bruker sine usikrede lån på:

  • 13 % går til oppussing
  • 15 % brukes på kjøp av bil
  • 52 % spanderes på reiser
  • 64 % av pengene går til uforutsette utgifter

I tillegg går en stor del av lånene til kjøp av forbruksvarer. 51 % av kredittkortgjelden og 41 % av forbruksgjelden skyldes rent forbruk.

Oppsummering

Lån uten sikkerhet er et begrep som omfatter lånevarianter som smålån, forbrukslån, refinansieringslån og kredittkort.

Dette er de viktigste fordelene:

  • stor grad av handlefrihet (unntaket er refinansieringslån)
  • refinansieringslån kan gjøre dyr gjeld billigere
  • rentefrie perioder på kredittkort

Ulempene:

  • høy rente sammenlignet med pantelån
  • kan bli dyre hvis du ikke betaler tilbake raskt

På vei ut av artikkelen skal du få med deg en enkel huskeregel: Husk å sammenligne renten på flere lånetilbud før du takker ja til lån.

Det finnes over 100 tilbydere av usikrede lån i Norge.

De tilbyr vidt forskjellige renter på samme lånetype og lånebeløp. Er lånet stort nok, kan forskjellene i lånekostnader utgjøre flere tusen kroner per måned.